Arkiv, fane og andre kor-effekter etter Sangkoret Hadelendingen ble gitt i gave fra Sangkoret Hadelendingen til Hadeland Folkemuseum november 2003. Arkivmaterialet ble ordnet og innlemmet som arkivnummer OAHF486 i Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseene, Hadeland Folkemuseum. En fane og et notestativ ble innlemmet i Hadeland Folkemuseums gjenstandssamling.
![]() |
| Sangkoret Hadelendingen p� tur i �sterrike i 1993 |
Arkivet inneholder foruten møtebøker fra koret ble etablert i 1933 til det ble nedlagt i 1998, medlemslister, noter, regnskap, bilag, medaljer, kontormateriell, trykksaker som koret har produsert, to utklippsbøker, jubileumsberetninger, foto, program fra konserter med mer.
Kort historikk
Sangkoret Hadelendingen ble stiftet 8. mars 1933. I avisen Hadeland kunne en lese følgende om koret i 1933: "Sangkoret er stiftet av sanginteresserte hadelendinger og det teller allerede nu 40 aktive og passive medlemmer. Dets formål er å samle hadelandsungdom i Oslo og omegn til sangøvelser. Koret holder sine regelmessige møter i restaurant Bonzo i Storgaten hver onsdags kveld og hverannen møtekveld holdes en liten festlig tilstelning for medlemmer med bekjente. Korets formann er herr John Johnsen."
Korets første år er beskrevet i denne prologen skrevet av Ingvild Solum i forbindelse med korets 30-årsjubileum i 1963:
"I hine fjerne tider, år nitten tretti tre, da møttes nogen karer for å stifte det kor, hvis resten i kveld sitter rundt dette bord.
Fra hadelandsbygdene kom de til storbyen inn, det var unge og gamle, kvinner og menn som her ville samle, og femne sangens flamme i sine sambygdingers sinn.
Og koret vikste seg større år for år, det steg på sengens vinger, fra de første trange kår op mot de store høyder.
Som ledere finn koret mange dyktige menn som gjerne ofret som fritid de visste de fikk det igjen.
Og bak dem stod kvinner som også tok sin tørn med i strevet slik at koret kunde blomstre å leve.
I de mørke tider fra førr til førtifem, da stilnet sangen.
Da var det dem våre gjester, som sang og laget fester, mens vi i dekning lå.
Men kontrakten ble holdt hele tiden, og endelig kom dagen, da vi kunne stå, sammen å synge som aldri siden.
På turneer vi drog i samlet kor, helst til Hadeland, men også til vår "søta bror"!
Hvem glemmer vel turen i femtini?
For ikke å snakke om da vi dro til "Ukjent havn" i seksti to.
Mye moro har vi hatt det forteller protokollen vår, den er full av tettskrevne sider, og vi håper og tror, tråds skiftende kår den fortsatt skal fylles i kommende tider.
Ja, det har gått slag i slag, mange faldt fra, men mye kom til.
Og når vi i dag ser tilbake i tiden, på alt vi har oplevd [sic], vi vil minnes det siden, når stemmen er rusten og øyet matt å tenke: bedre hobby kunde ingen hatt."
I 1951 ble koret tilsluttet Vestoppland Sangerforbund. Senere ble det medlem av Oslo Sangerforbund.
På 1970-tallet gikk antall medlemmer i koret dramatisk ned. Men koret fortsatte og frammøtet bedret seg tidlig på 1980-tallet. I 1983 hadde koret 28 aktive sangere. 50-års jubileet ble markert med jubileumsfeiring på Glassheim i Jevnaker. Jevnaker Korforening og Hadeland Glassverks Musikkorps deltok på jubileumskonserten.
I korrapport til Norges Korforbund for 1990 oppgis det at koret har 33 medlemmer. I 1990 hadde koret seks konserter og fem institusjonsbesøk. I tillegg arrangerte Hadelendingen sangerstevne for Vestoppland Sangerforbund i Oslo 9. juni 1990.
I 1993 fylte koret 60 år. Dette året hadde koret 35 medlemmer. Det var jubileumskonsert i mars og kombinert ferie- og jubileumstur til Sell Am See i Østerrike i juni. I samarbeid med Mannskoret KK ble det førjulskonsert i Nicolaikirken i desember. I referatet skrev Gunvor Johnson at det var julestemning både utenfor og inne i kirken.
På ekstraordinært årsmøte i Sangkoret Hadelendingen september 1998 ble koret vedtatt nedlagt. Koret hadde kun 14 aktive sangere og flere av de ville slutte innen kort tid. Det ble vedtatt at bankbeholdningen skulle gis i gave til Radiumhospitalet etter fem år. Korets øvrige effekter skulle etter fem år gis til Hadeland Folkemuseum.

