Hadeland Brenneri

Det antas at brennevin ble kjent her i landet omkring 1350, mens framstilling ikke har funnet sted før på 1500-tallet. Mens man de første hundreårene benyttet for det meste korn som råvare, ser man en endring på 1800-tallet. Da blir poteter den viktigste råvaren. I 1833 fantes det cirka 10.000 registrerte brennerier i Norge. På denne tiden kunne stort sett hvem som helst produsere brennevin. økende misbruk førte til lovendringer på 1800-tallet, som igjen førte til færre brennerier. Fra midten av 1800-tallet ser en overgang fra gårdsproduksjon til fabrikkproduksjon og nye og forbedrede teknikker ble tatt i bruk. I 1891 var antallet brennerier kommet ned i 23. I 1957 ble antallet brennerier redusert til åtte.

Hadeland Brenneri ligger i Røykenvika i Gran kommune. På samme sted som brenneriet ligger i dag ble Næs Brenneri oppført i 1856. Brenneriet drev også landhandleri og fjøs og dyrene ble foret med drank. Leveransene av brennevin gikk blant annet til to firmaer Christiania. Brenneriet gjennomgikk flere moderniseringer i 1880-årene.

I 1920 ble det besluttet at Næs Brenneri skulle selges til et annet selskap. Dette ble konstituert i 1923 under navnet Brandbu Brenneri. I 1928 ble brenneribygningen i betong og mur oppført, og brenneriet fremsto som et av de mest moderne jordbruksbrennerier i landet. Som et ledd i en landomfattende rasjonalisering i 1955 ble navnet endret til Hadeland Brenneri, i det selskapene Brandbu Brenneri og Gjefsen Brenneri ble slått sammen, og Gjefsen Brenneri ble lagt ned. På 1960-tallet ble det foretatt nye moderniseringer, blant annet ble det innkjøpt nytt spritapparat.

I årene fra 1955 til 1978 ble det ved brenneriet levert 51,4 millioner kilo poteter. Omregnet til foredlet vare tilsvarer dette 5.286.209 liter sprit. Dette tilsvarer cirka 7,5 % av landets samlede produksjon i denne perioden.

Virksomheten ga 10-12 sikre arbeidsplasser pr. år, noen færre de siste årene. Brenneriet ble regnet som en trygg arbeidsplass selv om det ikke var kontinuerlig drift hele året da man ikke hadde jevn tilførsel av poteter. I mange år var brenneriet omtrent eneste direkte inntektskilde for bøndene i distriktet.

Som følge av ytterligere rasjonalisering ble produksjonen overtatt av Holmen Brenneri på Gjøvik i 1979. I dag rommer brenneribygningen leiligheter og selskapslokale. I lobbyen i selskapslokalet fins fortsatt en del av produksjonsutstyret, blant annet spritsøyle, dampregulator, kontrolltavle og spritmåler.

Opplandsarkivet avd. Hadeland Folkemuseum oppbevarer arkivet etter Hadeland Brenneri. Dette utgjør fire hyllemeter og inneholder blant annet styreprotokoller, regnskap, foto, andelsbrev, korrespondanse, leveransebøker, drankeprotokoller, protokoller for potetleveranse og tegninger av produksjonsanlegget. Opplandsarkivet avd. Hadeland Folkemuseum har også arkivmateriale fra Næs Brenneri og Gjefsen Brenneri.