Tradisjonsmusikkarkivet Mjøsmuseet ble opprettet på Gjøvik  i 1996. Først var det kommunalt og i 2000 ble driften overført til Gjøvik Historiske Samlinger. Tradisjonsmusikkarkivet for Vestoppland ble opprettet i 2001. Ordningen ble finansiert av 8 kommuner og fylket. Konsolideringen av museene i Vestoppland i 2006 medførte at arkivet nå skal betjene Gjøvik og Toten. Musikkarkivet er nå lokalisert til museets lokaler i Brenneriet på Gjøvik.

På Vear eller Bråstadsetra som det nå heter i Gjøvik kommune ble det i 1970 i samband med et orienteringsstevne funnet en munnharpe under en steinhelle ved størhuset. Oppdagelsen var tilfeldig, men plasseringen var det neppe. Det er lett å tro at den ble stukket bort som følge av et stevnemøtes utvikling på setra.  Munnharpen ble glemt i lykkes rus og kan således ha ligget der i århundre. Munnharpen kan ikke dateres, men dens form går tilbake til tidlig middelalder, hvilket også kan være dens faktiske alder. Munnharpen er sjelden mer enn 7 centimeter lang. Instrument som stadig i sin opprinnelige form er i flittig bruk. Munnharpen består av ”åpen” metallramme som gjennom tidene har hatt vekslende form. Trekantet og oval er hovedformene. Rammen setter man mellom tennene. På rammens innvendige midtparti er det loddet/klinket på en tunge av metall. Musikeren fremkommer ved at man med fingrene setter instrumentets tunge i svingninger. Munnhulen fungerer som resonator. Det er funnet flere slike instrumenter ved kulturhistoriske undersøkelser i våre middelalderbyer.

Musikk utgjør en stor del av hverdagen til de fleste mennesker. Alle har ikke like stor interesse av musikk, men hos oss har den er blitt del av det daglige lydbildet vi omgir oss med. Musikken kommer fra forskjellige medier som radio, tv, cd- og mp3-spillere.  Langt sjeldnere hører vi ”levende” musikk. Dette på tross av at det nå er flere som spiller og synger enn noen gang tidligere. Musikklivet i distrikt er like mangeartet som i landet forøvrig.
Mye av musikklivet skjer i organiserte former, som kor, korps, kulturskoler og spellmannslag.  Andre opererer i mindre grupper eller alene, profesjonelt eller på amatørbasis. Distriktet har alltid vært kjent for sine dyktige musikere hvorav flere faglig både holder nasjonalt og internasjonalt nivåa. I distriktet besøkende artister , og med jevne mellomrom får distriktet besøk av artister utenfra, noe som igjen er med på å stimulere det lokale musikklivet til aktivitet.

Begrepet tradisjonsmusikk er relativt nytt og forbindes gjerne med folkemusikk som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon Tradisjonsmusikkarkivet ønsker å definere begrepet som musikk – eller musikkaktivitet - som har hatt fotfeste i distriktet over en viss tid.. I bygdene langs Mjøsas vestbredd har musikklivet hatt gode vekstvilkår, selv om den eldste musikken – den som har blitt muntlig overlevert – har vært mest sårbar for nye trender, og derfor helst har overlevd et stykke unna de mest trafikkerte områdene. Slik sett blir tradisjonsmusikkbegrepet svært vidt: Storgardsmusikk, orkesterforeninger, kor, korps, populærmusikk, menighetssang, revyviser, musikk fra andre kulturer.. alt hører med, på lik linje med feleslåtter, ballader og bånsuller. Hva som så skal tas vare på av et arkiv, må skje ut fra en vurdering av hva som står i størst fare for å bli borte.

For et museum er en av oppgavene å ta vare på og registrere materiale fra samfunnet som det er en del av. Når det gjelder musikk, er ikke dette et materiale som uten videre kan merkes med en etikett og arkiveres i et magasin. Ingenting er vel mer forgjengelig enn lyd; straks den opphører, er den forsvunnet for alltid. Tonene fra en konsert opphører å eksistere ved dirigentens siste slag med dirigentstokken. Men om nå lyden er borte, kan det likevel være mye interessant rundt selve begivenheten å ta vare på for etterslekten, f.eks. av nedskrevet materiale som forteller noe om musikken, i hvilken sammenheng den ble brukt, hvem som var med, etc. Gamle instrumenter kan også gi verdifulle opplysninger: Slitasjen på gripebrettet på en fiolin kan røpe hvilke tonearter som var de vanligste å spille i, eller om utøveren var klassisk skolert. Notene på en gammel langleik, eller merkene etter hvor de i sin tid var plassert, kan si oss hvilken skala utøveren har brukt, osv. Fotografier kan gi uvurderlig informasjon om musikanter, instrumenter, orkestersammensetninger og musikkmiljøer. Noter og Notebøker viser hvilket repertoar som har vært brukt og hvilke melodier som har vært populære til ulike tider.

Et av formålene for Tradisjonsmusikkarkivet ved Mjøsmuseet er å ta vare på og gjøre tilgjengelig dette materialet for publikum, så langt det er mulig. Her kan man levere inn noter, fotografier, sangbøker, spolebånd, kassetter, instrumenter og andre musikkrelaterte ting som en ikke vil la gå til grunne. I arkivet lagres så dette trygt.  Lydbånd og fotografier vil bli  lagret i digital form. Lydbånd har begrenset levetid 20-40 år og bør spilles av minst mulig for å unngå unødvendig slitasje.

Mange kan ha musikalsk materiale uten at de selv er klar over det. Det kan være spolebånd en ikke får hørt i mangel av brukbar båndspiller. På tradisjonsmusikkarkivet er det avspillingsutstyr og en egen lyttekrok for publikum.

I arkivet fins diverse opptak av tradisjonsmusikk fra distriktet på spolebånd, kassetter, film og video, det er nedskrevne arrangementer av dansemusikk, viser, religiøse sanger og grammofonplater med lokale utøvere. Her kan studenter og andre interesserte få hjelp til å finne stoff til oppgaver.

Mjøsmuseet er med i Nasjonalt nettverk for musikk og musikkinstrumenter i norske museer og arkiver. Formålet med nettverket er å lage en oversikt over alt som fins av musikkinstrumenter i museenes samlinger i hele landet. Materialet, dvs. foto og visse opplysninger om instrumentene blir lagret i en musikkinstrumentdatabase på Ringve. Basen er et naturlig utgangspunkt for fellesprosjekter innenfor forskning, innsamling, utstilling, bevaring og formidling.
 
Formidling er også en viktig del av Tradisjonsmusikkarkivets arbeid. Hvert år arrangeres en dag med seljefløytespikking og det holdes sangsamlinger der publikum får sjansen til å lære lokale viser. Skoler og barnehager får oppleve tradisjonsmusikk når de besøker Eiktunet, eller de får selv besøk av en utøver fra arkivet.

I samarbeid med Innlandets Vitensenter har Mjøsmuseet laget et pedagogisk opplegg kalt ”Fysikk og Musikk” som er en del av fylkeskommunens tilbud til grunnskolene Oppland. Her møter elevene tradisjonsmusikk og –instrumenter samtidig som en del fysiske prinsipper blir synliggjort på en forståelig måte.

Organisasjoner og grupper kan bestille opplegg hvor det inngår musikkformidling, både ved besøk i museet og ved tilstelninger ellers.